HILDE ROGNSKOG
POLIS APPROPRIATED
KUNSTPLASS [10], 4TH TO 24TH OF SEPTEMBER
2015
POLIS APPROPRIATED
Liebe und Abenteuer (Love and adventure) is a film by the German filmmaker Gisela Stelly and was made in Berlin in 1978. The film has not a regular story with a narrative, but consists of different scenes from the life of the main character, Lara. The artist and exhibitionist Martin Kippenberger also had a main role in the film. Both these characters and the rest of the contributors were amateur actors.
From this film I reproduceed a specific scene. The scene is located under a subway and consists of 6 persons; A police (Kippenberger), a woman (Lara), two men, a girl and a boy sitting on a platform. The soundtrack is playing “Yes sir I can Boogie” by Baccara (1977)
Shortly these persons are performing rhythmical and “staccato” movements while throwing a small object to each other. This scene is fascinating because of the interaction between the actors, the repeatable movements and the rhythm. Here it unfolds itself in a repeatable scene which can be summed up in the key words: attraction and rejection, care and contempt, interaction, bartering and corruption. In this scene the human relation are stylized on a direct and easy understandable way and make an expression in itself beyond the whole film.
I recreated the scene to a topical situation. Not in a subway but in a modern cityscape, in a business district and only with the movements of the actors. Cars stand still and there are no other people present. The actors are dressed in suits.
For me, an appropriation of this work picturing a situaton where the private and public merge into one another or overlap, where interaction has become commodities, herby in terms of an "object" that is exchanged.
The title alludes to Polis, of Greek, which is the name of the city-states from the ancient.
POLIS, APPROPRIERT - Hilde Rognskog 2015
Produsent/Regi: Hilde Rognskog
Fotograf: Robin Hansen-Tangen
Produksjonsassistent: Daniel Edenholm
Klipp: Erland Edenholm
ROLLER:
Politimann: Stein Mella
Kvinne: Andrea Lange
Mann 1: Lars Bonnevie Hjort
Mann 2: Mattias Härenstam
Barn 1: Sturla Mella
Barn 2: Selma Udnesseter
Prosjektet ble støttet av:
Scetch for the scene, POLIS APPROPRIATED
Martin Kippenberger, Oil on Canvas, 1979.
En nøkkel til å lese arbeidet er her gitt av en artikkel i Le Monde Diplomatique jan 2014, av Giorgio Agamben;
Sikkerhetsbesettelsen ødelegger demokratiet
«AVPOLITISERING. Økningen i sikkerhetsdispositiver vitner om en så stor endring i den politiske begrepsforståelse at man har all grunn til å spørre ikke bare om samfunnene vi lever i fortsatt kan kalles demokratier, men også og framfor alt om de fortsatt kan ses på som politiske samfunn. Allerede i det femte århundre før Kristus hadde, slik historikeren Christian Meier har vist, en endring i måten å se på politikken på funnet sted i Hellas gjennom politiseringen av borgerskapet. Mens tilhørighet til byen (polis) inntil da hadde vært definert av sosial status – adelige og medlemmer av kultsamfunnskap, bønder og handelsmenn, herrer og klienter, familiefedre og slektskap – ble utøvelse av politisk borgerskap nå et kriterium for sosial identitet. «Slik oppsto en spesifikt gresk politisk identitet, der ideen om at individer burde oppføre seg som borgere fant en institusjonell form,» skriver Meier. «Tilhørighet til grupper dannet av økonomiske eller religiøse fellesskap ble sekundært. Fordi borgerne i et demokrati viet seg til politikken, oppfattet de seg selv som medlemmer av polis. Polis og politeia, byen og borgerskapet, definerte hverandre gjensidig.
Borgerskapet ble slik en aktivitet og en livsform der polis, byen, konstituerte seg som et domene klart skilt fra oikos, hjemmet. Politikken ble et fritt offentlig rom, og som sådan det motsatte av det private rom der nødvendigheten hersket.» Ifølge Meier har denne spesifikt greske politiseringen gått i arv til den vestlige politikken, der borgerskapet har forblitt – med høydepunkter og bunnpunkter, riktignok – den avgjørende
faktoren.
Det er nettopp denne faktoren som nå gradvis blir revet med i en omvendt prosess, i en avpolitiseringsprosess. Det som tidligere var terskelen for en aktiv og ureduserbar politisering, nemlig borgerskapet, blir nå en rent passiv tilstand, der handling og ikke-handling, offentlig og privat tilsløres og sammenblandes. Det som konkretiserte seg i en daglig aktivitet og en livsform begrenser seg nå til en juridisk status og utøvelsen av en stemmerett som ligner stadig mer på en meningsmåling.
Sikkerhetsdispositivene har spilt en avgjørende rolle i denne prosessen. Den gradvise utvidelsen av
identifikasjonsteknikker som tidligere var forbeholdt kriminelle, til å omfatte alle borgere, virker inn på deres politiske identitet. For første gang i menneskehetens historie er identitet ikke lenger en funksjon av den sosiale «personen» og dennes anerkjennelse, av «navnet» eller «renommeet», men av biologiske data som
ikke kan ha noen relasjon til subjektet, slik som de meningsløse flekkene blekket på tommelen min etterlater seg på et papirark eller gensekvensen i mitt DNAs doble heliks. Det meste nøytrale og mest private blir dermed bæreren av sosial identitet, som er strippet for sin offentlige karakter.»